Behandling av Kne

Det er mange som får knesmerter i løpet av livet, og forekomsten ser ut til å øke. En del har sammenheng med idrettsskader og ensidig belastning. Både kvinner og menn, og barn i grunnskolealder opplever knesmerter. Knær er store ledd som blir utsatt for store belastninger hver dag. I kneleddet er det bein og brusk, leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. I tillegg er det mye sener og muskler rundt leddet. Alle disse strukturene kan være opphav til smerter.
Noen årsaker til knesmerter kan være:

  • Overbelastninger som kan føre til senebetennelser og betennelser i slimposer.
  • Slitasjeendringer kan føre til forkalkning i leddet og betennelser i brusk og bein
  • Giktsykdommer kan ødelegge leddstrukturene: leddhinner, bein og brusk
  • Leddbåndsskader, meniskskader og brudd er også vanlig

Diagnoser som er vanlige ved knesmerter:

Artrose

o   Slitasjeendringer som helst oppstår hos eldre eller hos personer som har hatt tidligere kneskader.

o   Det kan være slitasje i leddet eller bak kneskjellet.

o   Gir smerter i kneet ved og etter belastning. Kan også være smerter ved oppstart av aktivitet, hvilesmerter og etterhvert kan det oppstå smerter om natta.

o   Slitasje under kneskjellet gir smerter framme i kneet som blir framprovosert ved å gå oppover -og utforbakker, og ved å sitte på huk.

Artritt

o   Som oftest underliggende leddsykdommer

o   Det vil oppstå smerter, hevelse, økt varme og nedsatt bevegelse i leddet

Osteokondritt

o   Oppstår når en beinbit løsner fra leddflata og former en løs bit i leddhulen som kan kile seg fast

o   Skjer somregel hos dem mellom 15 – 20 år

o   Vanligst når man har hatt tidligere kneskader

o   Man kan oppleve at kneet låser seg, smerter, følelse av at kneet svikter, og hevelse

Senebetennelser

Jumper’s knee:

  • I kneskål (patella)-senen. Smertene er lokalisert til den nedre kanten av kneskjellet. Hos noen sitter smertene over kneskjellet i senefestet til den store lårmuskelen. Da kalles det quadriceps tendinopati.
  • Vanlig hos idrettsfolk, spesielt i idretter der hopping er vanlig.
  • Smertedebut kan variere. Noen får smertene etter et hopp, ei landing eller et løft. Andre kan oppleve at smertene først kommer etter ei hard treningsøkt, og hos noen utvikler smertene seg gradvis.
  • Årsaken er somoftest ei overbelastning av senevevet over tid. Faktorer som påverker belastning er hurtig øking i treningsbelastning, feilstillinger i fot, akseavvik mellom fot og kne, dårlig stabilitet i hofte, kne, fot, hardt underlag og dårlig sko.
  • Smertene vil kunne øke gradvis. Blir verre ved fysisk aktivitet, gange opp trapp, ved å reise seg opp fra stol og når man har sittet på huk. Ubehaget forsvinner ved hvile.

Senebetennelse i anserinus-sena:

  • Oppstår oftest hos middelaldrende og eldre, men også hos idrettsfolk
  • Kommer gjerne etter skade eller belastning
  • Smertene er raske eller akutte intense, og verker og er på bakside og innside av kne. Det kan være ømt å ta på og noen gonger hovent.

Langdistansekne/Løpe-kne/Runners knee:

  • Som oftest hos langdistanseløpere, siden det er stor og ensidig belastning over tid.
  • Oppstår når det kraftige senedraget på utsiden av låret blir irritert over knokkelen på utsiden av lårbeinet.
  • Faktorer som spiller inn er benlengdeforskjell, akseavvik i foten, dårlig fottøy og hardt underlag, og for hurtig øking av treningsbelastning.
  • De sterkeste smertene sitter i den ytre delen av kneleddet der senen gnisser over lårbeinet. Her ligger det også en slimpose som kan bli irritert og hoven.
  • Smertene er hovedsakelig aktivitetsrelaterte. Kan bli noe svakere etter at man blir varm, men så øke igjen etter trening. 

Osgood-Schlatter sykdom

  • Opptrer i 10-15 årsalderen, oftest hos gutter.
  • Er en irritasjon, lett betennelse ved festet for knesenen på leggbeinet.
  • Er vondt etter at barnet har vært i fysisk aktivitet, f.eks. etter fotballtrening.
  • Senefestet er ømt og hovent

Sinding Larsens sykdom

  • Opptrer gjerne før 10-årsalderen, også dette oftest hos gutter.
  • Er en irritasjon, lett betennelse, ved festet for knesenen på kneskåla
  • Vondt etter at barnet har vært i fysisk aktivitet, f.eks. etter fotballtrening.
  • Senefestet er ømt

Patellofemoralt smertesyndrom:

o   Vanlig for tilstanden er smerter bak/rundt kneskåla der det ikke er mulig å finne en nøyaktig smertegivende struktur via tester eller bildediagnostikk.

o   Den vanligste idrettsmedisinske lidelsen i kneet, og oppstår hos idrettsaktiv ungdom. Vanligst hos kvinner og jenter. Mosjonistjoggere kan også få tilstanden, men då oftest i 40-års alder.

o   Smertene sitter i fremre del av kneet – bak, rundt eller under kneskåla, og man opplever stivhet, låsningstendens og sviktfølelse. Smertene er verst ved å gå oppover og nedoverbakker, ved å sitte på huk, og når man skal reise seg opp etter langvarig sitting.

o   Smertene er ofte på grunn av feilfunksjon av andre omkringliggende strukturer, så det er viktig å analysere funksjon generelt for å finne fram til den nøyaktige årsaken bak smertene.

Slimposebetennelser

o   Betennelse i slimpose (bursitt) på framsiden eller nedenfor kneskål

o   Årsak er ofte langvarig arbeid på kne, eller en eventuell skade

o   Det vil kunne være hevelse, ømhet, varme og rødt fremfor eller nedenfor kneskåla. Det kan være vanskelig å bøye kneet på grunn av smerter.

Baker cyste

o   Dette er en forstørra slimpose (bursa) på baksiden av kneet – i knehasen.

o   Slimposen kan hovne opp ved betennelser i selve kneleddet

o   Dersom cysten sprekker, kan det oppstå plutselige sterke smerter i knehasen.

Undersøkelse og behandling

Siden det er en del vanlige årsaker til smerter i kne, så vil en undersøkelse hos kiropraktor innebære at kiropraktoren undersøker alle viktige strukturer i kneet ved palpasjon (ta på), gjør tester for å undersøke funksjon av de ulike strukturene, og ser hvordan pasienten bruker kneet og kroppen ved ulike fysiske øvelser pasienten utfører selv.

Dersom kiropraktoren mistenker underliggende faktorer som kraftig slitasje, artritt (leddgikt) eller en skade, vil pasienten bli henvist videre til bildediagnostikk, fastlege eller spesialist.

Ser kiropraktoren at man kan bli behandlet konservativt vil han starte en behandlings – og opptreningsplan. Ved de fleste kneplager er det nødvendig med opptrening hvor man tilpasser treningen til tilstanden og gradvis øker treningsintensitet.

Hva kan du gjøre selv når du har fått knesmerter?

  • Avlastning er somregel nødvendig. Unngå overbelastninger og ensforma trening, skån kneet mot den belastningen som er smertefull.
  • Lett trening som å stramme lårmuskulatur mange ganger om dagen uten å bøye kneet, kan man alltid få til
  • Vektreduksjon kan være gunstig dersom du er overvektig
  • Vurder om du bør skifte treningssko
  • Oppsøk kyndig hjelp i tide

Noe av informasjonen er henta fra Norsk Helseinformatikk (www.nhi.no).

Meny

Del